I høst har jeg funnet ut at jeg skal sende inn en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen ved Universitetet i Bergen. Mange blander "stipendiat" med doktorgradsutdanning i seg selv. Poenget er at en doktorgradsutdanning tar lang tid, og man får ikke lån hos Lånekassen for dette. Da trengs det finansiering. Derfor er det vanlig å søke om stipendiat hos de forskjellige universitetene som en form for intern finansiering, og hvis man får disse innvilget søker man opptak til forskerutdanningen. Siden dette er to separate ting, kan også kandidater som tilfredsstiller de faglige kravene søke opptak hvis de har finansieringen i orden. For de med ekstern finansiering er det da et krav at man skal gjennomføre på minst 50% av normert tid, altså innen seks år.

Så tenkt, så gjort. Planen min er å ta doktorgradsutdanningen på deltid - ved siden av arbeidet mitt på Universitetet i Bergen. Da har jeg seks år på meg, men jeg har skissert en gjennomføringsplan som skal ta meg gjennom prosjektet på fire år. Jeg tok et prosjekt som allerede har blitt klassifisert med karakteren 4 av 4 mulige, samt betegnet som "klart støtteverdig", og laget en gjennomføringsplan og publiseringsplan i forhold til dette.
Prosjektet handler om ateisme og andre former for ikke-religiøsitet som er særdeles underutforsket. I tillegg handler det om religionsteori, kognitiv religionsvitenskap, antropomorfisering, og selvsagt en del om frykt, angst, død og Terror Management Theory.

Prosjektskissen følger. Kom gjerne med kommentarer, og ønsk meg lykke til i søknadsprosessen.

Prosjektet formål i korthet

Prosjektet ønsker å bidra til ny kunnskap og forskning omkring ateisme og andre ikke-religiøse verdensanskuelser og samtidig analysere og eksperimentelt teste sammenhengen mellom kognitive og motivasjonspsykologiske forklaringsmodeller innenfor religionsteori. Prosjektet vil:

1. undersøke om ateismen og andre former for ikke-religiøsitet best kan forstås og forklares ved å vise til dens ulikheter med religion, herunder opphav, funksjon og innhold samt fravær av nevrobiologiske, kognitive eller motivasjonspsykologiske faktorer som man allerede vet har en innvirkning på religiøsitet eller,
2. om ateismen og andre former for ikke-religiøsitet best kan forstås og forklares med hensyn til dens likhetstrekk ved religion, herunder opphav, funksjon og innhold, samt tilstedeværelse av de samme nevrobiologiske, kognitive eller motivasjonspsykologiske faktorer som man allerede vet har en innvirkning på religiøsitet.

Prosjektets aktualitet og nødvendighet

”There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life” er det ateistiske slagordet som i januar 2009 var å finne på 800 busser i Storbritannia, samt 1000 reklameplakater på undergrunnen i London og på storskjerm på Oxford Street (Butt 2009). Dette er ett av flere uttrykk for at verdens ateister er blitt stadig mer synlig og organisert, i flere tilfeller mer offentlig opponerende mot religiøse forestillinger og handlinger, samt at de har tatt i bruk det positive begrepet ”Brights” om seg selv. Kampanjen i Storbritannia etterfølger en lignende i USA og vil selv bli etterfulgt av en i Spania, mens ateister i Australia nylig ikke fikk gjennomføre sin (Butt 2009). I tillegg har man en rekke andre former for ikke-religiøsitet, og det finnes et hav av forskjellige grupperinger og dels overlappende betegnelser, som Human-Etikere (Human-Atheists), naturalister, religionsindifferente (indifferent), religionspassive og agnostikere og Brights (Stark 2008; Lambert 2003; Meulemann 2004).

Ikke-religiøse utgjør en betydelig størrelse i verden, spesielt i Vest-Europa og Skandinavia. I følge en nyere studie kan man si at Danmark og Sverige har den høyeste ateismeraten i verden (Zuckerman 2008, 2008) og i Norge er Human-Etisk Forbund den største livsynsorganisasjonen etter Den Norske kirke med over 73.000 medlemmer (Human-Etisk Forbund). Undersøkelser indikerer nå at ateisme og ikke-religiøsitet er den fjerde største «overbevisningen» i verden etter kristendom, islam og hinduisme (Geertz 2008). Til tross for dette er ateisme og ikke-religiøsitet et uutforsket og ukjent område for religions-, human- og samfunnsvitenskapen. Dette prosjektet tar sikte på å bøte på denne mangelen ved å forske på ateister og agnostikere i Human-Etisk Forbund, samt den store mengden personer som kan defineres som religionspassive og/eller religionsindifferente (som man vet enda mindre om enn ateistene) i og utenfor statskirken og Human-Etisk Forbund.[1] Samtidig vil alt materiale bli sammenlignet med religiøse.

Når ateistene og andre ikke-religiøse i dag utgjør en betydelig størrelse i samfunnet, samt i mange tilfeller forsøker å utøve innflytelse på samfunnet gjennom bøker (Dennett 2006; Dawkins 2006; Harris 2008, 2004; Onfray 2007)[2], reklamekampanjer og lobbyvirksomhet, er det viktig for human- og samfunnsvitenskapen generelt å etablere kunnskap på dette området. Spesielt er dette et viktig område for religionsvitenskapen. Med utgangspunkt i at ateistiske organisasjoner og personer definerer seg selv i relasjon til fravær av religion og religiøse forestillinger, og med tanke på at man i forhold til for eksempel agnostikere og religionspassive befinner seg i et grenseland mellom religion og ikke-religion, er det naturlig at et slikt prosjekt har en religionsvitenskapelig og religionsteoretisk forankring. Religionsvitenskapens metodepluralisme og den medfølgende nødvendigheten av å velge metode i forhold til forskningsobjekt gjør også fagfeltet egnet til et slikt forskningsprosjekt. Viktigst i denne sammenhengen er likevel at religionsvitenskapen har stort behov for å etablere kunnskap på dette området. For å kunne forholde seg til konvertering til og fra religion, samt for å ha teori, metode og et begrepsapparat for å nærme seg på de glidende overganger mellom religioner, alternative bevegelser, agnostisisme, ateisme, religionspassive, religionsindifferente og andre former for ikke-religiøsitet, burde fravær av religion være et etablert som et selvsagt kunnskapsområde innen religionsvitenskapen. I tillegg vil dette prosjektet designes slik at det gir stor avkastning til den ordinære religionsteoretiske diskurs. Konkret vil prosjektet applisere, eksperimentelt teste og analysere to helhetlige religionsteoretiske perspektiver på ateismen: det motivasjonspsykologiske og det kognitive perspektivet.

Ateismen er ikke bare et uutforsket område for religionsvitenskapen, men tilstedeværelsen av ikke-religiøsitet er også ofte et religionsteoretisk problem. Religionsteorier forsøker å forklare religion, og selv om forklaringene har enorm variasjon, pekes det alltid på et sett av faktorer og årsaker til religion og religiøsitet (Segal 1992, 1999, 2005; Segal 2006). Problemet som synliggjøres gjennom alle ikke-religiøse, såvel som alternative og nyreligiøse bevegelser, er at religionsteoriene ikke nødvendigvis er helt tilstrekkelige til å favne om også denne dimensjonen: Vil fravær av faktorene som i følge teoriene skaper religiøsitet automatisk lede til ateisme? Eller er bildet mer kompleks enn dette? Vil man for eksempel finne lignende motiver for å melde seg inn i Human-Etisk Forbund som for å melde seg inn i religiøse organisasjoner?

Spesielt synlig blir dette innenfor den kognitive religionsvitenskapen som en innovativ og produktiv retning innenfor religionsvitenskapen. Den kognitive religionsvitenskapen er mangesidig, men noen grunnleggende byggesteiner er det bred konsensus omkring. Dette gjelder først og fremst «The Naturalness of Religious Concept» (se en oversikt i Barrett 2004) som i korthet sier at religion er et naturlig produkt og konsekvens av hvordan hjernen og kroppen er satt sammen og fungerer. Mennesker har i følge dette konseptet et sett av kognitive mekanismer som ved normal funksjon sørger for å danne grunnlaget for religiøsitet. Spørsmålet om fraværet av disse naturlige mekanismene fører til ateisme blir ekstra tydelig, men et annet grunnleggende spørsmål blir om ateisme og andre former for ikke-religiøsitet skal betraktes som unaturlig? Ateismen gjør det problematiske ved konseptet synlig, men i kjølevannet følger også spørsmålet om den kognitive religionsvitenskapen har evne til å forklare religiøs variasjon i det hele tatt? Ved å stille så klare premisser for hva som leder til religiøsitet gir den kognitive religionsvitenskapen en god teoretisk forankring for å forske på ateisme, samtidig som denne forskningen vil være betydningsfull som analyse og evaluering av den kognitive religionsvitenskapen. For å få et bredere innblikk i ateismen og andre former for ikke-religiøsitet appliseres et motivasjons- og sosialpsykologisk perspektiv. Dette er viktig for prosjektet fordi en slik tilnærming tar for seg hvordan ens egne følelser og omgivelser påvirker ens tanker og adferd, en dimensjon som er nødvendig for å kunne si noe om hvordan for eksempel oppvekst, avgjørende hendelser og miljø påvirker ens overbevisning og verdensanskuelse. Dette er en dimensjon som det kognitive perspektivet i liten grad har evne til å fange inn (Atran 2002), og innlemmelsen av et slikt perspektiv gir mulighet til å finne ut hvordan religiøsitet og ikke-religiøsitet vil kunne variere fra miljø til miljø og fra samfunn til samfunn. Sosialpsykologien har også et bredt repertoar i forhold til teorier om gruppedynamikk, konflikt, ettergivenhet og konformitet.

Teoretisk forankring og utvikling

Hele prosjektet vil ha en teoretisk karakter ved at det starter med et teoretisk utgangspunkt, bearbeider og operasjonaliserer dette før teorien testes eksperimentelt og analyseres. Målet med dette er å ytterligere kunne utvikle og nyansere det teoretiske perspektivet. Dette prosjektet vil innenfor «The Naturalness of Religious Concept» begrense seg til å se nærmere på et av de mest velutviklede domenene for den kognitive religionsvitenskapen. Dette er antropomorfisering[3] og antropomorfiseringsprosessen[4] som inkluderer såkalt agentdeteksjon, antropomorfisering og deifisering - en prosess som har blitt behandlet siden den kognitive religionsvitenskapens spede begynnelse med Stewart Guthries artikkel om emnet (Guthrie 1980 se også kommentar av Saler som også er relevant for prosjektet; Saler 1980). Siden har blant andre Guthrie (Guthrie 1993), Justin L. Barrett (Barrett 2004; Barrett and Johnson 2003; Barrett and Keil 1996; Barrett, Richert, and Driesenga 2001; Knight et al. 2004) og Benson Saler (Saler 1980; Saler and Ziegler 2006) gjort antropomorfisering til en helt sentral forklaringsmekanisme innenfor kognitiv religionsvitenskap.

I tillegg integreres og appliseres et sosial- og motivasjonspsykologisk perspektiv på ateisme. Jeg viste i min masteroppgave (Larsen 2007) hvorfor et slikt perspektiv har mye å tilføre det kognitive perspektivet og hvordan dette kan være med å bygge en bro til den mer sosialt orienterte religionsvitenskapen. Et sosialpsykologisk perspektiv kan blant annet skape en forankring for å se på guder som sosiale aktører og for å se nærmere på såkalt ”lagvis kognisjon” for å forstå hvordan en og samme person kan inneha to helt forskjellige religiøse representasjoner (Larsen 2007). Når det gjelder forskning på antropomorfiseringsprosessen som en generell tendens i mennesket (og de intra- og interindividuelle konsekvensene av dette) er de største fremskrittene i den senere tid gjort av sosialpsykologiske forskere og presentert i en egen spesialutgave av tidsskriftet Social Cognition (Kwan and Fiske 2008). Jeg vil selv ta utgangspunkt i en trefaktorteori om antropomorfisering som skisserer (1) kognitive faktorer, (2) mestringsmotiver og (3) sosial motivasjon som de tre bestemmende årsakene til at mennesket antropomorfiserer (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007). I mitt prosjekt vil jeg benytte den kognitive religionsvitenskapen til å se nærmere på de kognitive faktorene, mens jeg vil benytte den sosialpsykologiske og motivasjonsteoretiske Terror Management Theory (TMT) som utgangspunkt for å se nærmere på de sosial- og mestringsrelaterte motivene.

I min masteroppgave utviklet jeg en kritisk analyse av TMT og gjorde den om til religionsteori (Larsen 2007). TMT påstår, svært kortfattet, at alle verdensanskuelser, sekulære som religiøse, tilbyr en form for symbolsk beskyttelse mot døden. Forskning viser blant annet tydelig at hvis mennesket får en bevisst eller ubevisst dødelighetspåminnelse blir de mer skeptisk, unnvikende, fiendtlig og tilregnelig til å utøve aggresjon mot personer som ikke deler ens egen verdensanskuelse (for eksempel politisk ideologi) (Rosenblatt et al. 1989; Greenberg et al. 1990; Greenberg et al. 1995; Florian and Mikulincer 1997; McGregor et al. 1998; Schimel et al. 1999; Dechesne, Berg, and Soeters 2007). Samtidig blir man etter en dødelighetspåminnelse også mer beskyttende og konforme i forhold til egen verdensanskuelse, som for eksempel kulturelle og religiøse ikoner, politiske og religiøse ledere, myntenheter, kjønn og etnisk opprinnelse (Mikulincer, Florian, and Hirschberger 2003; Landau, Solomon et al. 2004; Cohen et al. 2005; Jonas, Fritsche, and Greenberg 2005; Kazen, Baumann, and Kuhl 2005; Hirschberger and Ein-dor 2006). Så langt har det blitt utført en lang rekke TMT-eksperimenter, mer enn 300 separate studier i minst 15 forskjellige land (Strachan et al. 2007:1138; Cox et al. 2007:111) som underbygger TMT, men det har ikke vært utført mange TMT-eksperimenter vedrørende religion og ingen om ateisme og ikke-religiøsitet. TMT gir videre et teoretisk og eksperimentelt fundament for å inkludere en eksistensiell dimensjon i forskningen, noe som gjør at man kan få eksperimentelt basert kunnskap om hvordan ateister og andre ikke-religiøse forholder kognitivt og adferdsmessig til eksistensielle spørsmål og bekymringer.

Når jeg starter arbeidet med doktorgradsavhandlingen vil jeg ta utgangspunkt i de religionsteoretiske føringene som ble lagt i masteroppgaven, i påfølgende forskning i dialog med TMT-forskerne Jeff Greenberg, Sheldon Solomon, Tom Pyszczynski, Eva Jonas og Mark Dechesne, men jeg vil utvikle dette betraktelig gjennom prosjektet. I masteroppgaven presenterte og analyserte jeg TMTs forskning på hvordan mennesker har et tosidig beskyttelsessystem mot dødsrelaterte tanker, (1) et diskursivt, analytisk og rasjonelt system og (2) et intuitivt og symbolsk system, og hvordan disse interagerer (Larsen 2007) i forhold til blant annet (Dechesne et al. 2003; Pyszczynski, Greenberg, and Solomon 1999; Hart, Shaver, and Goldenberg 2005; Arndt, Cook, and Routledge 2004; Jonas et al. 2002; Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Simon et al. 1997).

I dette prosjektet vil jeg ta for meg interaksjonen mellom det intuitive og det rasjonelle systemet når det gjelder overnaturlige agenter. Jeg vil se på hvordan de to systemene interagerer i antropomorfiseringsprosessen ved at det intuitive systemet ”oppdager” agenter (agentdeteksjon) og forankrer forståelsen emosjonelt, og hvordan det rasjonelle systemet stimuleres til å enten overstyre eller forme den intuitive oppfattelsen. I en antropomorfiseringsprosess vil forskjellige motivasjonsfaktorer påvirke i stor grad og prosjektet vil se nærmere på hvordan død og usikkerhet påvirker denne prosessen. Dette vil være et tilskudd til den allerede eksisterende, dog begrensede, sosialkognitive forskningen på antropomorfisering som antyder at antropomorfisering har sosiale og mestringsrelatete (effectance) motiver (Epley, Waytz, and Cacioppo 2007). I tillegg vil dette være et nytenkende bidrag til den religionsvitenskapelige litteraturen omkring antropomorfisering. Forskningen til TMT viser hvordan religion har en tilleggsdimensjon når det kommer til å håndtere dødsrelaterte tanker og de fremhever at udødelighetsideologier er religioners største fortrinn i forhold til andre verdensanskuelser.

Denne forskningen kan gi økt forståelse for ateisme og ikke-religiøsitet; dessuten er det nyskapende og enestående forskning i forhold til religion og religionsvitenskap. Prosjektet vil kunne plasseres i relasjon til eksisterende forskning innenfor både kognitivt og sosialt orientert religionsvitenskap og i forhold til sosialkognitive og motivasjonspsykologiske modeller. I prosjektet vil jeg likevel frigjøre meg fra eventuelle begrensninger disse perspektivene har, og dra forskningen i det jeg mener er en mer tjenelig og sosialteoretisk appliserbar retning. Min ambisjon er å levere et omfattende og selvstendig bidrag til forskningen på ateisme og andre ikke-religiøse, som også er betydningsfull som bidrag til den religionsteoretiske diskusjonen. Jeg vil dermed stadig befinne meg i en konstruktiv opposisjon til både TMT-forskning og det rådende synet innenfor kognitiv religionsvitenskap.

Metode og eksperimenter

Som et innledende forskningsprosjekt på ateismen og andre former for ikke-religiøsitet har jeg valgt en i religionsvitenskaplig sammenheng utradisjonell teoretisk og metodisk tilnærming sammenlignet med for eksempel tradisjonell sosiologisk surveyundersøkelse eller en biografisk tilnærming med antropologisk og kvalitativ metode. Med tanke på at det er snakk om en stor og mangesidig gruppe og at det er mye tilgjengelig litteratur både i bokform og på internett vedrørende ateistenes eksplisitte holdninger og synspunkter har jeg valgt en tilnærming som kan gi innsikt i uuttalte, ubevisste og intuitivt baserte holdninger, samtidig som metoden kan forholde seg til et stort antall personer.[5] I tillegg er dette eneste metoden som vil kunne bidra til den ønskede analysen og evalueringen av det kognitive og det motivasjonspsykologiske perspektivet. Det å utvikle og konseptualisere slike metoder er også et eget forskningsbidrag til religionsvitenskapen, samtidig som eksperimentene gjør det mulig å separere interesseområdene fra hverandre. Det sistnevnte øker presisjon og tydelighet, samtidig som det er en fordel i publiseringssammenheng og for forskere som vil etterprøve resultatene. Metoden som er valgt har stort forklaringspotensial med hensyn til ateisme og ikke-religiøsitet, og mulighet til å knytte forskningen opp mot eksisterende teorier og forklaringer.

Utvalg

Jeg har valgt å fokusere på tre grupper i det eksperimentelle opplegget. Dette er (1) ateister og agnostikere rekruttert fra Human-Etisk Forbund, (2) religiøse rekruttert fra forskjellige menigheter i Bergen og (3) personer som kan klassifiseres som religionsindifferente og/eller religionspassive som rekrutteres tilfeldig gjennom vanlige surveymetoder. For å kunne gjøre signifikant vitenskapelig forskning og kunne sammenligne resultater med tidligere forskning, samt kunne ta høyde for frafall og uegnethet, vil jeg ta sikte på at de to første gruppene bli i størrelsesorden 60 – 80 personer, mens sistnevnte gruppe bør telle 100 personer. I forhold til klassifisering av deltakerne vil det bli foretatt en innledende analyse og evaluering med hensyn til hvilke standard spørreskjema det er mest hensiktsmessig å benytte med hensyn til utbytte og sammenlignbarhet med tidligere forskning.

Forskningsetikk

Prosjektet vil forholde seg til gjeldende forskningsetiske retningslinjer for Samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi (Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi Revidert 2006) herunder psykologi. Siden prosjektet berører religiøse holdninger vil det være spesielt fokus på punktene 5 – 19 vedrørende hensynet til personer. Jeg vil ha professor i religionsvitenskap Michael Stausberg (som har en bok om religionsteorier under utgivelse) som hovedveileder. Professor i psykologi Rolf Reber vil være min bi-veileder. Han har bred erfaring fra lignende og andre eksperimentelle og psykologiske studier, deriblant også eksperimenter vedrørende religion (Reber, Lima, and Fosse 2007), og vil være en viktig støttespiller for den empiriske delen av doktorgradsprosjektet. Med veiledere fra både humaniora og psykologi vil viktige forskningsetiske spørsmål fra begge fagfelt bli tatt hensyn til. Reber vil også være behjelpelig med søknad til REK Vest (Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge) som har svært strenge krav til forskningsetikken for å godkjenne den etiske siden av et prosjekt. Prosjektet vil ta utgangspunkt i velutviklede metoder benyttet innen psykologi, særlig motivasjonspsykologi og sosialpsykologi. Identisk metodisk opplegg er allerede benyttet i mer enn 300 separate studier i 15 forskjellige land verden over og metoden er også brukt som basis for publikasjoner av en ansatt ved Universitetet i Bergen, Robert A Wiclund (Wicklund 1997; Pyszczynski et al. 1996).

Interesseområder og design

Det eksperimentelle og metodiske opplegget deles i tre interesseområder: (1) Effekten av dødelighetspåminnelser, (2) agentdeteksjon og antropomorfisering og (3) sammenhengen mellom antropomorfisering og dødelighetspåminnelser.

1. Dødelighetspåminnelser

Det første interesseområdet er hvordan dødelighetspåminnelser påvirker kognisjon og holdninger hos ateister og andre ikke-religiøse,[6] og hvordan priming av ateistiske verdier påvirker effekten av dødelighetspåminnelse hos både ateister og andre ikke-religiøse i tradisjonelle TMT-eksperimenter. Prosjektet vil med hensyn til dette stille seg følgende overordnete spørsmål: (A) Vil dødelighetspåminnelser skape den tidligere observerte effekten av dødelighetspåminnelser (Mortality salience effect, MS-effect[7]) og dermed øke ateisters tiltro til egen verdensanskuelse og øke deres motstand mot personer som ikke deler deres overbevisning (i dette tilfellet religiøse) slik tilfellet er med religiøse og politiske ideologier?

Da det er lite kunnskap vedrørende ateisme og dens funksjon er det vanskelig å forutsi utfallet og resultatet er helt åpent. Basert på tidligere TMT-forskning vedrørende verdensanskuelser (blant annet i Arndt, Greenberg, Pyszczynski et al. 1997; Rosenblatt et al. 1989; Greenberg et al. 1990; Greenberg et al. 1992; Greenberg et al. 1995; Pyszczynski, Greenberg, and Solomon 1999; Schimel et al. 1999; Dechesne et al. 2003; Arndt, Cook, and Routledge 2004; Landau, Johns et al. 2004; Solomon, Greenberg, and Pyszczynski 2004; Jonas and Fischer 2006; Kazen, Baumann, and Kuhl 2005) er det vedrørende dette punktet likevel forventet positivt svar på dette punktet. Uansett utfall vil eksperimentet gi ny verdifull innsikt til forståelsen av ateisme og kunne si oss om ateisme har lignende funksjon som andre sekulære og religiøse verdensanskuelser.

Tidligere eksperimenter viser at man blant religiøse (som foreløpig eneste verdensanskuelse) kan observere at effekten av dødelighetspåminnelsen forsvinner hvis de får en mulighet til å bekrefte og forsterke sin overbevisning (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Dette kan fortolkes som at religion har en ekstra dimensjon (i TMT-terminologi en bokstavelig udødelighetsideologi) i forhold til sekulære (i TMT-terminologi en symbolsk udødelighetsideologi) som gjør religion til et bedre instrument i forhold til død og andre eksistensielle bekymringer (Fischer et al. 2006; Jonas and Fischer 2006; Dechesne et al. 2003; Larsen 2007). Spørsmålet er om ateismen, som også inkluderer en overbevisning vedrørende døden, fullt ut kan fylle samme funksjon som religion med hensyn til både død og eksistensielle bekymringer. Prosjektet søker derfor å få svar på (B): Vil den observerte effekten av dødelighetspåminnelser (MS-effect) forsvinne hvis ateister får mulighet til å forsterke troen på egen overbevisning i etterkant av dødelighetspåminnelsene, slik det er observert blant religiøse (og ikke noen andre sekulære verdensanskuelser)?

Videre vil jeg også i serien av eksperimenter prime utsagn eller ressonnementer fra Epikurs doktriner for å undersøke effekten av dette i forhold til dødelighetspåminnelse. Basert på arbeidet til den eksistensielle psykoterapeuten Irvin Yalom (Yalom 1980, 2002, 2008) (som er en viktig inspirasjonskilde for TMT), som blant annet har benyttet Epikurs doktriner i behandling, er det interessant å undersøke om slike utsagn vil kunne ha innvirkning. Spørsmålet vil da bli om det vil ha noen utslag på MS-effekten hvis ateister og andre ikke-religiøse primes med utsagn eller resonnementer som søker å redusere frykten for døden, deriblant for eksempel fra Epikurs doktriner, og hvordan vil dette slå ut på religiøse?

Tanken er i den forbindelse at å få muligheten til å rasjonelt håndtere dødelighetspåminnelsen med positive utsagn vedrørende døden, vil sørge for at den mer irrasjonelle og symbolske håndteringen (som synliggjøres gjennom MS-effekten) reduseres. Basert på Yaloms bekymringer om at det er vanskelig å integrere et slikt perspektiv på døden, men først og fremst basert på Terror Management Theory og mitt eget arbeid (Larsen 2007) kan priming med slike utsagn ha liten effekt da det tilsynelatende ikke er noe ved selve det å dø som er fryktet, men det at den «dennesidige» tilværelsen, og spesielt ens sosiale liv, opphører.

2. Antropomorfisering: Det andre interesseområdet er i hvilken grad ateister antropomorfiserer mindre enn religiøse. Dette vil være en utledning fra ”The Naturalness of Religious” konseptet og forskning som hevder at såkalt hyperaktiv agentdeteksjon og antropomorfisering bidra til å skape religiøsitet (<a title="Link til boken New Approaches to the Study of Religion - Textual, Comparative, Sociological, and Cognitive Approaches (Religion & Reason) redigert av Peter Antes, Armin W. Geertz og Randi R. Warne. Boken inneholder kapittel av J